-
Takknemlighetsgjeld
Det
forekommer at fremgangsrike mennesker som trekker stor veksler på
andre er mest anerkjennende overfor dem de skylder minst. Årsaken
er snarere usikkerhet enn utakknemlighet.
|
-
Politisk bestemt
Opp-prioritering er politikk. Ned-prioritering er ledelse.
|
-
Stelt og velkledd
Overdrivelser i ytre fremtreden speiler forfengelighet; likegyldighet uttrykker
ringeakt for andre ved at det senker de omkringværendes selskap og
derfor deres selvfølelse.
|
-
Politisk lederskap
Evnen til å skape oppslutning uttrykker politisk lederskap. Det
innebærer en risiko for å mislykkes, og den er prisen for
ettertidens anerkjennelse.
|
-
Språkkultur
Når kulturbegrepet utvides fra å betegne fremdyrkede, foredlede
former til å omfatte alle forekommende former, er begrepet blitt
innholdsløst ettersom dets motsetning ikke kan tenkes. Slik fremmer
NRK ingen språkkultur.
|
-
Profilert og aktiv
Det gjelder på scenen, i auditoriet og i styrerommet: Ingen blir
så berømt at berømmelsen erstatter forberedelse.
|
-
Situasjonsbestemt
Omstendighetene er en viktig faktor i beslutninger. Oppslutningen om
en sommerfest påvirkes av været når påmeldingsfristen utløper.
|
- Hemmelighold
I
lukkede miljøer kan det forekomme at man henger en ekstra lås på
sikkerhetsskapet for at uvedkommende ikke skal oppdage at det er
tomt.
|
-
Skravlesamfunnet
Man krever en debatt når situasjonen krever handling.
|
-
Grunnleggeren
Den første stat ble ikke grunnlagt av den første hersker, men av den
første arkivar.
|
-
Rolleblanding
For
åndsmennesket bestemmes et utsagns viktighet av ytrerens innsikt;
for maktmennesket av ytrerens posisjon. Rolleblanding kan føre til
problemer.
|
- Makt over
andre
Alt som kan gjøres vil før eller seneere bli gjort.
|
- Uvelkommen innsikt
Å formidle uvelkommen innsikt er like
krevende i politikken som på scenen.
|
-
Offentlig/privat samarbeid
I demokratier bygger politisk makt på fullmakt til å skattlegge for
fellesskapets formål. Private interessers tilnærming til den
politiske makt er motivert av ønske om egen fordel. Vellykket
vekselvirkning krever atskilte roller, gjensidig uavhengighet, og
åpen forvaltning.
|
-
Kulturell utvikling
I perioder med kulturell vekst vil makthaverne støtte seg til
elitære verdier og tilskynde formidling av dem til bredere
befolkningslag. I oppløsningstider vil makthaverne avvise elitære
verdier, fordrive dem til indre eksil og opphøye det folkelige til
norm.
|
-
Å rette urett
Krenkelser og urett kan ikke rettes med ny urett. Urett mot jødene
kan ikke rettes med urett mot palestinerne. Urett mot mødrene kan
ikke rettes med urett mot sønnene.
|
-
Egoproblemer
Ødeleggende
handlinger forblir ubegripelige så lenge vi søker
rasjonelle motiver. På det psykologiske plan er
forklaringene oftest enkelere, enten handlingene skjer i
skolegården eller i statssjefenes krets.
|
-
Vennskapelig misforståelse
Venner
på Facebook er egentlig bekjente. Vennskap bygger på
fortrolighet, ikke på offentlighet.
|
-
På reise
Snakk ikke om hvor du kommer fra,
men om hvor du skal. Det gjelder også for reisen gjennom livet.
|
- Politikk
for mediene
Markering av holdning overskygger gjennomførbar politikk. "Det er
politisk" blir passord ut av fornuftens og rimelighetens verden.
|
- Fornyende
teknologi
Oppdraget er alt; løsningen følger.
|
-
Evig kamp
For noen kvinner er kampen for likestilling mer interessant enn
likestillingen selv. Kampen begrunner privilegier, likestillingen
ikke.
|
-
Tjenelig adferd
Dydige adferdsnormer - med eller uten guddommelig status - uttrykker
regler for individuell adferd som bidrar til fellesskapets styrke.
Normene utvikles og hevdes under forhold hvor individene ser sine
interesser ivaretatt gjennom fellesskapet, og oppløses når dette
ikke lenger er tilfellet.
|
-
Hard straff
Den som vurderer utgifter annerledes på lønningsdagen enn dagen før,
har ikke orden i sin økonomi. Straffen er stadig pengemangel, og i
tillegg en vedvarende utilfredshet som skyldes fraværet av
begrensning for de følte materielle behov.
|
-
Konstruktiv uklarhet
Handlekraftige koalisjoner forutsetter en kultur som tillater
meningsmotstandere å vektlegge ulike premisser for sin oppslutning
om helhetlige løsninger.
|
-
Politisk operatør
Evnen til å
tilpasse standpunkter etter skiftende stemninger kjennetegner en
politisk operatør. Operatøren kan tilfredsstille velgernes behov i
en oppløsningstid, men etterlater ikke spor i historien.
|
-
Skadelige kompromisser
Undergraving av demokratisk handlekraft skjer når den politiske
kultur er preget av konfliktvegring og kompromisser i den grad at
det hindrer beslutninger på utfordringenes nivå.
|
-
Fornyende tanker
Spørsmålene er alt; svarene følger.
|
-
Gjengangere
Storartet feiring av viljesterke personer ved deres fratreden fra
aktiv tjeneste er oppgjør for at de i fremtiden skal avstå fra å
utnytte sin nye posisjon på måter som undergraver etterfølgernes
stilling. Tilsvarende gjelder i enkle samfunn for begravelser.
|
-
Strenge formaliteter
Formene er mer frigjorte i dommerrommet enn i rettssalen. Det er
ikke uttrykk for manglende respekt for lovene eller for partene, men
et betryggende tekn på at lovene blir anvendt i en menneskelig
virkelighet. Gjennomgripende formaliteter umenneskeliggjør.
|
-
Tillit med
forpliktelse
Representativt demokrati forutsetter at de valgte representantene
styrer ut fra sin innsikt og dømmekraft til velgernes og
fellesskapets beste. Representanter som lar seg lede av
opinionsmålinger glemmer at de er valgt for å sette seg bedre inn i
sakene enn de som valgte dem. Å sikre gjenvalg er ikke en
demokratisk plikt.
|
-
Situasjonsbestemt
Omstendighetene er en viktig faktor i beslutninger. Oppslutningen om
en sommerfest påvirkes av været når påmeldingsfristen utløper.
|
-
Høflighet
Fremtredende mennesker bedømmes høfligst etter deres fremtredende
prestasjoner, alminnelige mennesker etter deres alminnelige adferd.
|
-
Viljens redskap
Når
det du vil og det du vet
må si's med mer autoritet,
da er ET UTVLAG hendig:
Rett sammensetning og mandat
og frist som passer akkurat
er alt som er nødvendig.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
-
Dårlig samarbeid
Når meningsforskjell skaper uro i
en organisasjon, er henvisning til samarbeidsproblemer en
fremgangsmåte som fritar partene fra å forsvare sine standpunkter, og
i stedet plassere avvikende oppfatninger som et lyte hos motparten.
|
|
|
|
|
-
Guddommelige farer
Alle religioner anviser livsførsel for de tilsluttedes fremgang.
Overfor utenforstående opptrer religionene ulikt, fra misjonerende
til passivt respekterende, og videre til ekskluderende og
diskriminerende. Farligst for utenforstående er religioner som
formidler guddommelig støtte for omtvistede krav på fast eiendom.
|
-
Tapt handlefrihet
Det gjelder for enhver husholdning, privat som offentlig: Dersom man
over tid forplikter større utgifter enn man har dekning for,
forsvinner handlefriheten. Da bestemmes tilværelsen ikke av de
midler man disponerer, men av størrelsen på de beløp man mangler.
|
-
Herskerkultur
-
1
Lederen går fremst, utsatt, og trekker gruppen med seg. Herskeren går
bak, beskyttet, og driver gruppen foran seg.
|
|
|
-
Herskerkultur
-
3
Herskeren ser seg ikke som en del av gruppen, men som overordnet den. Slik kan han kreve ekstra godtgjørelse
for sin arbeidsmotivasjon, mens han samtidig venter av sine
underordnede at de skal være motivert av lojalitet til ham.
|
|
|
|
|
-
Midlenes makt over målene
Krevende oppdrag gir grunnlag for utvikling av ferdigheter. Så
hender det at ferdighetene over tid tar overhånd og finner utløp i
former som overskygger formålet, slik vi kan se i keltisk
ornamentikk, barokke katedraler og mobiltelefoners funksjonalitet.
|
|
|
-
Makt over andre
Makt utøves på tre nivåer: - På det laveste nivå har utøveren evne til å tvinge sin vilje på
andre, mot deres uttalte ønske. - På det midlere vil de undertvungne uttrykke takknemlighet og glede
ved å underkaste seg makthaverens vilje, også når det i saken
ikke er til deres fordel. - På det øverste, fullkomne nivå kan makthaveren uten motsigelse
definere sin egen fortreffelighet og sin egen fremgang. Demokratisk makt kan ikke overskride det laveste nivået.
|
|
|
-
Liten innflytelse
Mennesker med utpreget evne til selvstendig tenkning har ofte liten
innflytelse, og har seg selv å takke for det. De er regelmessig
opptatt av problemstillinger som ligger utenfor tidsstrømmene, og
blir derfor oppfattet som virkelighetsfjerne. Skulle tiden for deres
tanker komme, engasjerer de seg ikke fordi disse tankene da er et
tilbakelagt stadium for dem, og de ønsker ikke å opptre med «Hva sa
jeg?».
|
-
Virkelighetsflukt
Det forekommer mennesker som forlater en uløst, enklere oppgave for
å gå i gang med en vanskeligere. Slik fortsetter de inntil de har
kommet til oppgaver som er så vanskelige at de finner aktverdige
grunner til at deres anstrengelser er resultatløse. Fenomenet er
sjeldent på individuelt nivå, men man kan mistenke at det er mer
utbredt i organisasjoner. Ingen global utfordring er for stor for et
lokallag.
|
|
|
-
Ulikhet for loven
Den politiske virkelighet uttrykkes gjennom lovene, den materielle
gjennom håndhevelsen av dem. De svake setter sin lit til lovene,
mens de sterke ivaretar sine interesser like fremgangsrikt gjennom
påvirkning av håndhevelsen.
|
|
|
-
Språkkultur
Når kulturbegrepet utvides fra å betegne fremdyrkede, foredlede
former til å omfatte alle forekommende former, er begrepet blitt
innholdsløst ettersom dets motsetning ikke kan tenkes. Slik fremmer
NRK ingen språkkultur.
|
|
|
|
|
|
|
-
Privatisering
Markedsøkonomi forutsetter et
marked kjennetegnet ved flere uavhengige tilbydere, flere uavhengige
kjøpere, og at rikeligheten av tilbud bestemmes av pris. I praksis
kan de største gevinstene hentes når forestillingen om et marked
råder, uten at forutsetningene er til stede.
|